Rénmínbì - Folkets penger

Rénmínbì som betyr "Folkets penger", er valutaen i Folkerepublikken Kina. Valutaen ble innført i 1949 og har i vesten valutakode CNY (¥). I Kina benyttes valutakoden RMB (元). Kineserne omtaler valutaen sin som ”spenn” (kuài) heller enn ”Folkets penger” (rénmínbì).



Grunnenheten av rénmínbì er yuán (元). 1 yuán tilsvarer ca 0,8 kroner. Følgelig er det ganske greit å ha kontroll på hvor mange penger vi bruker når vi handler. Vi trenger bare å tenke at prisen som er oppgitt i yuán tilsvarer omtrent like mange norske kroner (da har vi også en liten ”buffer” til VISA sitt valutapåslag og gebyrer).

Yuán deles opp i 10 jiâo (角), som igjen deles opp i 100 fēn (分) (fēn tilsvarer følgelig omtrent det samme som norske øre).

Den største enheten er 100 yuán og den minste er 1 fēn. Så de største sedlene vi går rundt med tilsvarer altså den norske hundringsen… Vi må også regne med å gå rundt med lommene fulle av mynter tilsvarende 1-øringen. 1-øringen fjernet Norge allerede i 1972, etter å ha brukt den som betalingsmiddel i nesten 100 år.

Det finnes sedler for 100, 50, 10, 5, 2 og 1 yuán. I tillegg finnes der sedler for 5, 2 og 1 jiâo. Er litt vittig å tenke på at vi skal gå rundt med sedler som er verdt 10 øre. Ti-øringen ble som kjent fjernet i Norge i 1991. Det sies at jiâosedlene nesten bare er anvendbare som inngangspenger på offentlige toaletter og at kineserne kaller dem for ”tissepenger”. Utfordringen for fire naive statsviterstudenter kan bli at jiâosedlene etter sigende er svært lik yuánsedlene. I begynnelsen er det mange som forveksler sedlene, og enkelte markedsselger gir jiâosedler tilbake når man egentlig skal ha yuán. Dersom man ser på bildet ovenfor, synes det imidlertid ut som at det skal gå rimelig greit å skille sedlene fra hverandre. De synes ikke veldig like, gjør de vel?

Det finnes mynter for 1 Yuan, 0,5 Yuan, 1 Jiao, 5 Fen og 1 Fen.

Kritikk av valutapolitikken

Vekslingskursen på Rénmínbì er kritisert for å være sterkt overkurset. Spesielt har USA stått i spissen for en slik kritikk. Kina har blitt utfordret til å fjerne de strenge vekslingslovene og la valutaen flyte. Mye av USAs kritikk kan nok tilskrives Kinas store overskudd på handelsbalansen mot USA. Det er ikke vanskelig å argumentere for at dette i seg selv kan være årsaken til at amerikanske myndigheten legger press for at Kina skal revaluere. Dette vil nemlig gjøre kinesiske produkter dyrere i utlandet og amerikanske produkter billigere i Kina. Dette vil følgelig redusere USAs underskudd på handelsbalansen.

Kineserne selv aksepterer at valutaen må flyte etterhvert. Men de legger vekt på at de må skje i Kinas tempo, og ikke over natten. Asiakrisen i 97 er et eksempel på at slike valutareformer ikke bør skje i for høyt tempo.

Les mer om kritikken av valutapolitikken i dagens næringsliv.