Asiakrisen**

- Understreket den smittende effekten i finansmarkedet og den destruktive rollen til den ”Wahington Consensus”-baserte politikken som IMF forfektet.
- Spekulasjon mot Thai baht spredde seg fra valuta til valuta og var en truende katastrofe for hele verdensøkonomien.
- Ortodoks finanspolitikk, forfektet av IMF, viste seg å være destruktiv og svekket troverdigheten til institusjonen
- Den underliggende årsaken til spekulasjonen var at valutaene var svært overvurdert. De var bundet til dollar.
- Når dollaren styrket seg andre halvdel av 90-tallet mistet de produserende sektorene konkurransekraft. Dette inntraff samtidig som en strøm av økt kapasitet i de samme sektorene som følge av store investeringer tidligere. Investeringen var gjort av lån som var notert i dollar. Realverdien av låne ville stige i proporsjon til en hver svekking av egen valuta mot dollar.
- Thai baht tvunget til å flyte
- Indonesisk Ruppia tvunget til å flyte
- Sterkt kursfall på aksjepriser i Asia, Latin Amerika og Russland.
- Sterkt press på valutakursen i Brasil, Hong-Kong, Korea og Taiwan
- Koreansk Won tvunget til å flyte
- Rubel ble bundet til dollar med mulighet for å svinge +/- 15 prosent
- Russiske renter når 150 prosent
- Sør-Afrikansk Rand svekkes kraftig
- Rubelen tvunget til å flyte
- Malaysia innfører fastkurs og streng kapitalkontroll
- Latin Amerika faller aksjekursen raskt.
- Renten i Brasil når 50 prosen
- Chile utvider svingningskursen for valutaen, øker rentene og strammer inn vekslingskontroll.
- Brasialiansk Real tvunget til å flyte

* IMF gir pengestøtte til en rekke land underveis.

Anklagen mot IMF var at de hadde tvunget land til å liberalisere kapitalmarkedene sine som kombinert med fastkursregimer oppfordret bedrifter og banker til gjøre hensynsløse lån utenlands.
- Alle landene opplevde stor nedgang i nasjonalproduksjon når rentene steg og man kuttet statsbudsjettet etter krav fra IMF. Innstrammingene i finanspolitikken gjorde bare krisen større, ettersom man reduserte etterspørselen.
- Økningen i rentenivået som IMF mente var nødvendig til å begrense fall i valutakursen medførte en videre svekkingen av den nasjonale økonomien i en tid når tillitten hos utenlandske investorer måtte opprettholdes.


**(Hele avsnittet er basert på notater fra: Glyn, Andrew (2006): Capitalism Unleashed, Oxford: Oxford University Press. Kap 3.7.2) (egen oversettelse fra engelsk)