Problemer med bloggen

Hei..
Har litt problemer med internett her nede om dagen. Klarer ikkje å åpne bloggen og alle sider går kjempe tregt. Har også problemer med å lese e-post fra webmail (så send e-post til gmailen min om nåkken skal sende e-post)
Dette innlegget bli publisert via e-post kontoen min. Kommer ikkje til å oppdatere bloggen før internett fungerer bedre.

Avreise til Beijing

I kveld er det avreise til Beijing. Dagen i dag har så langt gått med til forberedelser. Etter å ha pakket sammen sysakene våre, tok i bussen ned til byen for å kjøpe et kart over Beijing. Alltid greit å ha med seg et kart sånn at det er mulig å finne fram. No er det bare timer igjen til vi skal ut på en ukes-tur. Det medfører at bloggen ikkje kommer til å bli oppdatert på ei ukes tid. (Vi kommer ikkje til å ha tilgang til internett).

Vi reiser fra hotellet klokken halv ni og skal ta nattoget som går klokken ti. Første stopp blir i JiNan som er ShanDong Provinsens "hovedstad". I denne landsbyen skal vi være i to dager (en overnatting). Vi har et tett program: Besøke en skole, et eldresenter, møte landsbyens ledere og mykje meir. På kvelden skal vi (i forskjellige grupper) heim til lokale familier der vi skal lage og spise lokal mat. Det kommer til å bli utrolig spennende :)

Tirsdagskveld reiser vi videre til Beijing. Togturen fra JiNan tar bare 3,5 timer, så vi kommer frem til Beijing samme kveld. Onsdag er vår fridag i Beijing, men det blir nok en travel dag når man skal forsøke å oppleve mest mulig på dei timane vi har til disposisjon.
Torsdag skal vi besøke den norske ambassaden på formiddagen. Seinare på dagen skal vi ha en forelesning om menneskerettigheter i Kina.

Fredag reiser vi ut til den Kinesiske Mur. Regner med heile dagen går med til det. Etter sigende skal der være sinnsykt kaldt :) Lørdag får vi også fri til å gjøre det vi måtte ønske. Da gjelder det med andre ord å få sett alle tingene som vi ikkje rakk å gjøre på onsdagen. På lørdagskvelden blir det nattoget tilbake til Shanghai :)

Snakkes om ei uke :)

Tusen og en natt...

Brukte dagen i dag litt fornuftig. Først gjorde vi skolearbeid, så tok eg meg en treningstur (sjøl om det regna). På kvelden var vi på fellesmiddag på "Tusen og en natt". Maten var fantastisk, magedanserne like så. Vi blir så utrolig bortskjemt når det kommer til det å gå ut å spise når vi er her nede. Sånn som i dag kan vi gå ut på en fin resturant. Vi bestiller forrett og stor hovedrett. Vi drikker nåkken øl til maten og koser oss heile kvelden. Når regninga kommer ka er då prisen per snute: 150 kroner... Heime så holder det knapt til en sliten bruger og ei flaske cola. (Når sant skal sies er eg jo glad at det er dyrere å gå ut å spise heime. Det sier litt om lønnsnivået her nede når vi kan få et måltid på resturant så billig.)

Høgdepunktet på Tusen og en natt var når fleire av dei manlige gjestane fant det for godt å begynne å danse med magedanserane. Til tider av jo det en tre-fire mannfolk som stod på framme på golvet og konkurrerte om danseren si gunst. Spesielt likte vi han karen her, moteriktig i ei "FBI t-skjorte" :)

Etter middagen gikk vi videre på en pub som hadde trubadur. Litt ut på kvelden tok vi mot til oss å spurte om han kunne nåkre sanger med engelsk tekst (fram til då hadde det gått mest i kinesisk kosepop). Til vår (i det minste min og petter) begynte han å spille Nirvana! Han kunne ikkje teksten, men en rocka gitaren. At han ikkje kunne teksten var jo ikkje så nøye... Den kunne jo vi :)

Til gjengen som no er samla på Lillestrøm: Vi skulle gjerne vært me i år og. Håper dåkke får et fint måltid (det gjør jo dåkke garantert). Om vi får lov kommer vi sterkare tilbake neste år :)

Old Town og VISA-trøbbel

I dag besøkte eg og Anja Old Town. Dette er kanskje den meste turistretta plassen vi har vært i Shanghai. Til tross for det, var det stort sett kinesere som var der(tipper det var kinesiske turister). Old Town var veldig fin med mange fine bygninger. Men der manglet ikkje på kontraster. Dei komersielle kjedane har selvsagt funnet veien dit. Der det er masse turister, finnes også en Starbucks :) Sjekk bildet under, passer liksom ikkje helt inn... Sjølv om vi meinte det var litt krasj med Starbucks, tok vi sjølvsagt turen innom for en kopp kaffi (savner skikkelig kaffi, er utrolig lei av te). Sjøl om det stort sett var kinesere som var i Old Town, var det bare dei bak disken som var av asiatisk opprinnelse inne på starbucks. Det virket som alle vestlige i heile Old Town hadde skvisa seg inn på Starbucks for å få seg en kopp kaffi.

I området var der en rekke med butikker. Mange av dei solgte bare julepynt :) Nåkken av oss var jo veldig begeistra for det! For ei som er glad i både jul og julepynt var dette som 17. mai og bursdag på en gang. Se så fornøyd Anja ser ut på bildet :)

Har hatt litt VISA-trøbbel dei siste dagane. Utfordringen så langt har vært at veldig mange minibanker her i Shanghai ikkje aksepterer VISA. Den nye utfordringen er at fleire av minibankane som faktisk aksepterer VISA finner ut at dei enkelte dager ikkje aksepterer VISA akkurat då... Det har jo sjølsagt vært irriterande, men nåkke som man kan leve med. Det som ikkje er så greit å leve med, er at eg har faktisk blitt belasta for uttak nåkken av dissa gangane som eg ikkje har fått penga.... Totalt dreier det seg om rundt 4000 Yuan eller 3000 kroner. Det merkes jo det for en student. Regner med at det ordner seg på sikt, men utrolig irriterande endog..

Hårklipp og ekte DVD`er

Okey, veit at det begynner å bli ei stund sida forrige oppdatering no. Er ikkje så lett å sette seg ned kver einaste dag for å blogge :) Skal forsøke å komme med litt hyppigare oppdateringer enn ka som har vært denne uka. Et lite unntak blir neste uke når vi reiser til Beijing. Fra søndag til søndag har vi ikkje tilgang til internett. Men eg kommer til å publisere blogginnlegg fra Beijiing i ettertid.

Tidligere i uka gikk eg, Hilmar og Petter til frisøren for å klippe oss. Eg var ganske nervøs for kossn resultatet skulle bli... Marthe hadde fortalt oss at når ho var til frisøren hadde frisøren svært sterke meininga om kordan det skulle bli. Ikkje nåkke rufs, eller klippe opp - her skal jentene ha stridt hår rett ned. På ei anna side: Eg må jo innrømme at mengden hår på hodet mitt gjør at det er begrensa kor galt frisøren klarer å gjør det.
Resultatet blei bra det :) Vi var fornøyd alle tre. Når frisøren ikkje krevde meir enn 15 Yuan per snute, kan det godt være at det blir fleire turer til frisøren.

Ellers har vi begynt å kjøpe litt DVD`er her nede. Er greit å ha mulighet til å se litt film om kvelden, heller enn kinesisk TV. DVD`er koster bare 7 Yuan og er fake til tusen. På forelesning her om dagen lærte vi at det ikkje er ulovlig å selge fake DVD`er så lenge du ikkje selger så mange. Faktisk var kunne du selge opp til 500 piratkopier før det blei betrakta som kriminalitet. Vi spurte foreleseren om koffor det då var fakebutikker over alt som garantert selger meir enn 500 om dagen... Han sa at då måtte vi nok ta feil - då var ikkje DVD`ane fake... Tja... Eg lurer koffor dei begynner å snakke russisk midt inn i min ekte versjon av Spiderman 3, men det er no bare meg...

The Bun og en laaaaang spasertur

Øyvind & Anja på The Bun.

Lørdag var en relativ rolig dag. Dei fleste var litt trøtt etter byturen på fredag. Anja brukte dagen til å lese litt (ser du Tone, vi studerer litt også ;), mens Øyvind tok seg en tur på løpebana. (På løpebana var der forøvrig ingen andre som trente, men der var et par kinesere på date - gikk tur lissom). På kvelden blei det på nytt spilling av kort hos Marthe. Rommet til Marthe har no blitt den faste hang-out`en her på hotellet. Ho har vært her lengre enn oss, og har et koselig rom med stearinlys, bilder på veggane og fleire stoler (innredet med IKEA-møbler, så som norske studenter føler man seg veldig heime i en sånn atmosfære).

I dag bestemte vi (Øyvind, Anja og Hilmar) oss for å ta bussen ned til byen. Helt siden vi kom har bare benyttet oss av taxi som transport, så det var på tide å sjekke ut kollektivsystemet. Det funket helt fint det, dersom man ikkje har nåkke imot å sitte på en relativ stappfull buss. Prisen var det i allefall ikkje nåkke å sei på... 2 Yuan heilt til byen :) Vi gikk av bussen på The Bun og vandret litt langs elven der å kikket på utsikten.

Etterpå bestemte vi oss for å gå nedover mot People´s Square og People´s Park. Vi stakk innom fakemarkedet for å bytte en genser vi hadde kjøpt, og utrolig nok fikk vi lov til det. Vi bestemte oss for å ta en matbit og fant en resturant som virket i nærheten på kartet... Men... Avstandene her i Shanghai er jo ofte litt lange sjøl om det ser ut som en kort spasertur... Så vi gikk og vi gikk, men omsider kom vi til resturanten der maten var av en sånn art at det var vel verdt den lange gåturen.

På kvelden blei det på nytt en samling hos Marthe og nye kamper i Viggo-ligaen :)

PS: Gratulerer med CUP-gull til mine slektninger på Lillestrøm. Regner med at Tom Erik, den einaste LSK-supporteren på vestlandet var fornøyd med bursdagsgaven sin i dag :)

Fotokonkurranse: "Rare ting på en sykkel"

Hei og velkommen til konkurransen "Rare ting på en sykkel".
Du kan avgi din stemme ved å skrive en kommentar i kommentarfeltet. Flere bilder vil bli lagt til etterhvert (det tar så lang tid å legge ut bilder). Navnet på fotografen vil stå i parantes. I tillegg til oss som er her i Shanghai, vil min vennine Cathrine bidra til bloggen. Hun er også i Kina om dagen, sjekk gjerne ut bloggen hennes.

Det viser seg å være vanskelig å få tatt skikkelig gode bilder. Dette fordi sykklene ofte er vekk før man rekker å ta frem kameraet. Men vi vil fortsette å jakte etter dei virkelig gode bildene. Og nei, det går ikkje ann å stemme på bildet øverst til venstre...

Bilde 1 "Ka skal man med flyttebil" (Øyvind)

Bilde 2: "Teknologisk transport" (Arthur)

Bilde 3: "Service med 16 20 l vannbeholdere" (Arthur)

Bilde 4: "Shanghai IKEAs vareutkjøring" (Øyvind)

Bilde 5: "Bred last" (Anja)

Bilde 6: " Varelevering" (Øyvind)

Bilde 7: "På flyttefot" (Arthur)

Bilde 8: "tittel" (Cathrine)

Bilde 9: "tittel" (Cathrine)

Bilde 10: "Den sykkel med flest blomster jeg har sett" (Arthur)

Bilde 11: "Bærbar PC" (Øyvind)

Bilde 12: "Tilfelle han blir litt tørst" (Anja)

Bilde 13: "Tok like gjerne med seg en vegg" (Øyvind)

Henting av dresser og indisk resturant

Etter skolen i dag reiste vi (Øyvind, Anja, Hilmar og Arthur) ned til skredderen for å hente det vi hadde bestilt. Petter & Gry stakk ned tidligere på dagen for å hente sine ting. En ting vi lærte av denne turen var: Aldri forsøk å ta taxi til byen i rushtiden! Det tok så sinnsykt lang tid (i taxien er den et tidsur som måler kor lang tid bilen står i ro i løpet av en tur i lyskryss, trafikk etc. Tiden vi stod i ro var rundt 45 minutter hver veg! Dvs 90 minutt i trafikkkork!)

Etter vi omsider kom oss tilbake til hotellet hadde vi bare 10 minutter å dusje på, før vi skulle treffe dei andre på indisk resturant. "Spis og drikk så mykje du vil for 85 Yuan" var konseptet for kvelden. Vi tok for oss av både det tørre og det flytande nåkke som medførte en utrolig bra kveld. Etter måltidet var det felles dans for alle i resturanten (se bilder). Merk Hilmar som har tatt steget opp på podiet for å vise oss andre korleis man danser indisk dans.

Petter, Hilmar og Petter danser indisk dans.

Petter, Petter, Jenny,

Øyvind og Hilmar.

Gary og Øyvind
Etterpå reiste vi videre til en uteplass som minnet litt om Garage i Bergen. På uteplassen møtte vi også fleire nordmenn som studerer her i Shanghai.

Lene, Gry, Marthe, Jenny, Hilmar og Anja.

Nancy, Ragnhild og Lene

Fotoforbud og bursdagsfeiring

Vi begynte dagen i dag med en litt spesiell forelesning. Professoren brukte dei første tjue minuttane av timen til å gjennomgå sin egen CV. Hovedvekten var på bilder av han selv på steder rundt om i verden (gjerne han foran en eller annen bygning). Dette satte meg på tanken om å organiserere min egen CV som en powerpoint-fremvisning med hovedvekt av bilder av meg selv på ferie. Kanskje eg kan vise en kort-versjon i timen når eg skal stille et spørsmål? Ikkje nåkke lange greier, men en 5-10 minutters gjennomgang av kem eg é og kor eg har reist i verden hadde jo vært på sin plass.

Petter, Petter, Hilmar og Marthe gleder seg til å få maten fra Chao.

I lunsjen i dag følte vi oss litt late og vi hadde lyst på litt vestelig mat. Vi bestemte oss derfor for å bestille take-away fra Chao. Fordelen med Chao er at de har god mat og gratis levering. De er allerede begynt å levere en del mat på hotellet vårt. Den forrige gruppa som var her nede benyttet seg mykje av Chao sine leveringstjenester. Marthe forteller at når dei først kom ned hit hadde Chao-mannen (til høyre i bildet) bare en vanlig trø-sykkel som han brukte når han var ute å leverte mat. Når dei norske studentane hadde vært her ei stund, hadde han tjent så mykje på å levere take-away at han oppgraderte til den elektroniske trø-sykkelen som man ser i bakgrunnen i bildet. (slike sykler er forøvrig veldig gøy å kjøre på. Lånte sykkelen til Marthe her om dagen, det går jo kjempe fort fremover...)

Hilmar, Marthe, Petter, Gry, Petter og Anja sitter på plenen utenfor Nordic Center og nyter den gode maten fra Chao. Bygningen i bakgrunnen er Nordic Center der vi har alle våre forelesninger.

Ragnhild overrekker bursdagskake til Helga.

På ettermiddagsforelesninga i dag, feira vi bursdagen til Helga. Ragnhild og Lene hadde kjøpt inn kake til alle og bursdagssang blei fremført med stor iver.

Etter forelesning fant eg ut at eg skulle forsøke å ta fleire "kvardagsbilder" fra skolevegen vår. Fleire har gitt tilbakemeldning på at slike bilder var kjekke å sjå på bloggen. Eg bestemte meg derfor å ta bilde av nokre fleire "gatekjøkken". Med gatekjøkken meiner eg sjølvsagt nokon som har ei gryte festa på en trøsykkel. Rett utenfor Campus er det titals av slike gatekjøkken. Dei fleste selger nåkke gult greie (ser ut som en kjempe svær gresskarforma annanas, med nøtter på toppen - vanskelig å forklare). Det sies at det skal være ei slags kake, men ingen eg kjenner har våga å prøve enda. Eg tenkte med meg at dette hadde no vore kult å hatt bilde av på bloggen og gjekk difor bort til en av selgarane og forsøkte å kommunisere at eg ønskte å ta et bilde. Då blei han fly forbanna og jaga meg vekk. Eg blei litt overraska då dei fleste kinesera har vore veldig glad for å bli tatt bilde av. Når eg og av neste kakeselger blei kjeppjaga når eg forsøkte å ta et bilde, skjønte eg tegninga. Dei har jo sikkert ikkje lov å stå der å selge (det er berre dei aller fattigaste som driv med slikt salg), og er redd for ka som kan skje om salget er dokumentert på et bilde. Eg trur ikkje det blir så lett å kommunisere at bildet er til ein norsk blogg, og ikkje til kinesisk politi.....

Etter "skuledagen" var over, tok vi (Eg, Anja, Petter, Hilmar og Arthur) oss en ny tur til fakemarkedet. Denne gang fekk og Anja handla :) På kvelden blei det kortspill hos Marthe, en Viggo-liga er etablert :)

Kinesere på løpebana

I dag var vi (Eg, Anja & Petter) en ny tur på løpebana. Det er ganske spesielt å være på den kinesiske løpebana. For det første kommer man seg etter sigende inn på løpebana ved å hoppe over gjerdet (det oppfordres til å hoppe over gjerdet). Begge gangene vi har vært der, har porten vært åpen, så (tradisjonelle som vi er) har vi bare brukt hovedinngangen. Det som gjør det så spesielt å være på treningsfeltet er at det er så få som faktisk løper der. Mange bruker tydeligvis løpebanen til å gå tur (gjerne på date) eller til å gå baklengs. Fantastisk nok er det mange som bare går baklengs i mange runder. De få som løper, gjør det med vanlige klær på seg (dvs jeans etc).

Under treninga i går løpte eg nokre runder med en gammel kinesisk mann. Han stod å ventet på meg når eg kom rundt eine svingen og begynte å jogge ved siden av meg. Han forsøkte febrilsk å kommunisere at vi skulle løpe fire runder til, men siden eg allerede hadde trent ei god stund løpte eg bare to.

Etter ei hard treningsøkt fant vi ut at vi hadde fortjent oss nåkre kalde pils. Vi følte oss litt vill og gal, og bestemte oss for å prøve en ny pub enn ka vi har brukt å gjøre. Vi var ikkje galnere enn at vi holdt oss tre minutt fra hotellet, men endog... Til vår store glede oppdaget vi at denne plassen bare skulle ha 5 Yuan for en flaske øl (0,6 l). Kan ikkje klage på det akkurat... 3,50 kr for ei flaske øl skal vi heller stå i :)

Fakemarked og People´s Square

I dag var eg og Anja en tur på Fakemarkedet. Det var helt fantastisk gøy :) Vi prutet og prutet og det blei en del handleposer etterhvert. Må være så ærlig å innrømme at det var eg som handlet mest :) Anja synes det var veldig festelig at det var eg som var mest hissig på shoppingen for en gangs skyld. Hun mener at eg då må tåle å være med i butikker når vi kommer heim også. EG er uenig. Denne formen for shopping kan betraktes som en sport, en konkurranse. Kor mykje klarer man å prute ting ned :) Vi såg nåkken nordmenn (mannfolk i sin beste alder) i eine butikken som blei skikkelig lurt. Dei sjøl trodde nok at dei hadde gjort en god deal: den eine sa til den andre: "Bare sei til han, 300 Yuan take it or leave it - og så bare går du...". Mannen gjorde som kompisen sa, og butikkselgeren meinte sjølvsagt at 300 Yuan for et par joggesko var et skammelig lavt bud. Då gjekk dei to herrane, noko som medførte at butikkmannen gjekk med på å selge dei skoene for 300 Yuan. Dei to herrane følte at dei hadde gjort en god deal. Det er kanskje best at dei aldri oppdager at få betaler meir enn 40-50 Yuan for den typen sko.

Øyvind har shoppet på fakemarkedet (kjøpesenteret i bakgrunnen)

Etter å ha vært ei stund på markedet, fant vi ut at vi skulle vandre litt i området rundt People`s Square. Dette er et utrolig flott området, på en måte Shanghai`s solside. Det er store kontraster mellom fattige og rike områder her i dette "klasseløse samfunn".

Anja vandrer på Shanghai`s solside.

Luksusmassasje og kvardag

Det er kanskje litt drøyt å kalle dagane her for kvardag, men det er klart at vi litt etter litt blir mindre turister og dagane blir meir "kvardag" (i den grad det er lov å kalle det kvardag når man spiser på resturant hver eneste dag). Eg tenkte å bruke blogg-innlegget til å skrive litt om vår såkalte kvardag.

Søndag var en rolig dag. Einaste vi gjorde var å bestille frokost til hotellet, spise lunsj på resturant og reiste ned til byen for å nyte en to-timers luksusmassasje (litt av en kvardag, skulle ønske søndagane var sånn heime)

Nei, i dag (mandag) er det meir kvardag. Vi begynner alltid dagen med dei berømte pannekakene til 2 Yuan. På bildet under ser dåkke ekteparet som forsyner oss med latterlig billig og kjempe god frokost.

Vår faste frokost

En smakebit på fotokonkurransen

På vei til skolen er det alltid mykje rart å se på. Spesielt er det helt vilt ka folk har med på sykkelen sin. Heile flyttelass, heile familier, store metallrammer, vilt i kasser etc. Eg har utlyst en bilde konkurranse med temaet "rare ting på en sykkel". Planen er å publisere bildene her på bloggen, får så ha en avstemning på det kulaste bildet. På skoleveien går vi også forbi utrolig mange "gatekjøkken" i ordets rette forstand. Kjøkkene er stort sett montert på sykkelen og dei står ute i gata og selger maten. Når eg blir litt modigere skal eg prøve å spise retten dere ser på bildet. Lurer på ka det er?

Gatekjøkken i ordets rette forstand.

Det mange meter høge Mao statuen som står ved inngangen til Fudan (vi har lært av kineserne hvordan man bør stille opp på et bilde)

Kl 09.15 er det undervisning i kinesisk. Det er utrolig vanskelig å lære å snakke kinesisk. Det går veldig seint fremover, men utrolig kjekt uansett. Eg har holdt på å lært ei medstudine (Li Yao, eller Nancy som vil kaller henne) å snakke norsk. Det som er litt flaut er at hun i løpet av to dager er blitt langt flinkere å snakke norsk enn ka vi e til å snakke kinesisk. Hun kan telle til hundre og si "Det var nesten, gjennta etter meg" - som hun kan si til oss norske når vi ikkje makter å gjennta de ulike lydane som utgjør det kinesiske språket mandarin. (Nancy har forøvrig funnet en adresse til en resturant der vi kan spise hund. Det blir spennande! Det er faktisk mindre vanlig å spise hund her i Kina enn ka eg trodde. James i klassen har aldri smakt det, og Nancy har bare spist det en gang når hun var liten.)

Etter første forelesning har vi to timer lunsj. Då bruker vi å stikke på resturant, eller å handle litt på nåkken av dei store handlesenterne like ved campus. På bildet ser dere oss ligge på gresset og nyter den lange pausen.

Anja, Marthe, Petter, Gry og Petter på gresset utenfor Nordic Center

Kvardag betyr og at det er på tide å trene litt. I dag (mandag) var eg og Petter å sjekka ut løpebana som ligger like skolen. Den var fantastisk deilig å løpe på, så vi skal forsøke å trene der nåkken ganger i uka.

På kvelden blir det gjerne en tur ut å spise, før vi runder av med kortspill eller pils/te på den lokale pub`en.

Skreddersydd dress = 400 Yuan, en kopp kaffi = 69 Yuan

I dag har vært en kontrastfull dag med hensyn til priser. På formiddagen reiste vi en heil gjeng til skreddermarkedet for å få oss skreddersydde jakker og/eller dresser. Å betale 400 kroner for en skreddersydd dress er for oss heilt utrolig billig. Tror man skal leite lenge etter den norske skredderen som gir oss en dress for 300 kroner. Eg bestilte meg like godt 2 dresser, det samme gjorde Petter. Vi tenker å kjøpe fleire dresser viss i er fornøyd med disse. Gry bestilte også seg en dress, mens Anja gikk for skreddersydd jakke og nåkken sjal. Neste fredag er det tilbake for å hente dressane! Då blir det sikkert meir shopping, Anja skal forsøke å forhandle på prisen på et par jakker og Øyvind må bestille fleire skjorter. Eg bestilte meg en frakk og ei skjorte i dag, men hadde litt dårlig tid på slutten, så fleire skjorter måtte vente til neste gang.

Øyvind, Anja og Hilmar tar en drink mens de venter på dei andre. Midt i bildet ser man også kaffikoppen som kostet 69 Yuan :)

På kvelden bestemte eg og Anja for å stikke ned til Jinmao tårnet for å se på utsikten over heile byen. I dette tårnet er den en bar i 87 etg. der man har heilt vannvittig utsikt. Først såg det ut som dei fleste av dei andre hadde andre planer, men det endte om med at vi var heile ti stk i reisefølge til Jinmao. Vi fikk et fin bord med utsikt utover byen. Vi møtte et litt annet prisnivå enn ka vi er blitt vant med her i Shanghai, men fortsatt var det anstendig nok til at du fikk en flott cognac til under 50 kroner (65 Yuan). En tilsvarende cognac hadde nok kommet på over hundrelappen på dei fleste norske utested. Vi fant ut at det måtte være lov å flotte seg litt når man kunne oppleve så fantastisk utsikt. Når regningen kom, såg eg at kaffien som eg hadde bestilt til cognacen min kostet 69 Yuan. Dette har følgelig vært en prismessig artig dag: Først får man kjøpe en skreddersydd dress til en slikk og ingenting, men kaffi til cognacen det koster skjorta! Turen til Jinmao var uansett verdt kver ei krone. Når vi satt der oppe i 87. etg. kunne vi se ned på skyskrapere som såg ut som lavblokker. Når vi ser på dei samme bygningane fra bakkenivå ser dei overveldande store ut!

Lene, Helga, Gry og 1/2 Marthe.
Sjekk de kule drinkane! Anja og Hilmar og 1/2 Lene :)

Etterpå ville nåkken utforske Shanghai`s natteliv ytterligere, mens vi reiste en gjeng opp igjen til området rundt hotellet. Vi bestemte oss for å avslutte kvelden med en pils på vår lokale stampub. Ikkje nok med at vi har fått oss en stampub, vi har fått en fast kelner også. Med det samme vi kom inn døra, spratt vår faste mann opp og signalisere til dei andre servitørane at vi var hans gjester! Det beste var at når vi gikk hadde betjeningen lært å si: See you tomorrow!
Og det er jo sikkert sant det…

Shopping, spennende måltid og kinesisk rockekonsert

I dag hadde vi bare en forelesning, og sluttet følgelig tidelig. Vi bestemte oss derfor å sjekke ut et marked for å forsøke å finne noen klær. Det var ikkje så veldig enkelt, vi var innom fire store handlehus med butikker tett i tett. Problemet var at alle butikkene var fylt opp med skrot. Øyvind & Anja kjøpte ikkje nåkke som helst. Petter var mer tålmodig og fant nåkken klær som var brukandes.

Einaste som man kanskje skulle ha kjøpt var denne "frakken" og hatten. Ka sier dåkke? Skal eg gå tilbake å kjøpe den? Ka bør man i såfall betale?

Gry, Nancy, Jennie, Jojo`s vennine, Hilmar og Anja

På kvelden var vi ute sammen med de kinesiske studentene. Først var vi på en resturant som dei brukte å spise på. Maten var utrolig god og prisen var nesten til å bli flau over. Vi bestilte en spesiell fisk som var resturantens spesialitet. Siden vi bestille denne, kom hele betjeningen å fremførte en dans og sang. Ganske festelig :) Det kuleste som kanskje skjedde var at dei brukte spisepinnene til å åpne øl med. Øyvind & Petter blei så begeistra at vi fikk dei kinesiske studentane til å spørre om vi kunne få sånne spisepinner som vi kan åpne øl med. Betjeningen blei så glad for å bli spurt at eg fikk en utgave av spisepinnene i en fin papirholder, mens Petter fikk tre stk.

Betjeningen danser og synger, Hilmar, Petter og Anja følger ivrig med.

Et bilde av maten må også med, på midten av bordet ser dåkke fisken som utløste sang og dans.







Etterpå gikk dei fleste av oss videre til en klubb der det var en kinesisk rockekonsert. Musikken var utrolig bra, en blanding mellom egenproduserte låter og coverlåter. Det er ganske vanskelig å bruke mykje penger på byen. På utestedet vi var kostet øl 10 Yuan (7,50 kr) og konsetbilletten kostet 40 Yuan (innkludert en øl). Spesielt kjekt var det at nåkken av de kinesiske studente blei med på konserten. Det virker ikkje som om det er vanlig at jentene er med ut. Guttene er etter sigende ofte på fest, men jentene er mer reserverte.

Marthe, Petter, Anja, Lene og Gry på rockeklubben

Snart ei uke i Shanghai, noen inntrykk....

No har vi snart vært ei uke i Shanghai. I dag har vi ikkje gjort så mykje spennande. Etter nåkken travle dager fant vi ut at vi skulle bruke ettermiddagen til å slappe litt av. Etter dagens to forelesninger og kinesisk undervisning, var vi stort sett på hotellrommet (bortsett fra et lite resturantbesøk selvsagt, mat må jo man ha...)

Tenkte derfor å bruke dagens blogginnlegg til å skrive litt om nåkken inntrykk man har fått etter ei uke i Shanghai.
Lettest er det å beskrive byen i kontrast i Hong Kong som vi oppsumerte som trygg, rein og lettvint. Shanghai virker å være i den andre enden av skalaen på de nevnte indikatorer: Utrygg, skitten og tungvint :) Det hørtes kanskje litt negativt ut, det er ikkje meint sånn... Det er utrolig spennande å være her og vi har det bra på alle måter!
Men...
Trafikken i Shanghai kan til tider oppfattes som uttrygg. Alle problemer i trafikken løser man med meir gass og konstant hamring på fløyta. Over alt kommer det mennesker på sykler og mopeder, sjølvsagt har nesten ingen på seg hjelm. Sikkerhetsbelte er en luksusvare som stort sett finnes i framsete på taxiene. (det er viktig å legge til at byen ellers virker veldig trygg)

Shanghai er og veldig skitten. Det ligger et lag med forurensing over byen som gjør at det ser som det konstant er tåke. Å gå på gata her er etter sigende like ille som å røyke en 20-pakning om dagen.

Lettvint er ikkje et ord eg tror nåkken vil bruke om Shanghai. Nesten ingen snakker engelsk og nesten alle skilt er med kinesiske tegn. De har stort sett sin egen vri på alt. FX: Det holder ikkje å holde opp 7 fingre for å symbolisere 7. Du vise 7 med et slags tegn (vi har no lært oss å vise alle tegnene fram til 10, nåkke som er nyttig når du fx skal bestille 8 stk ris eller 9 flasker øl :) Dessuten bygger de sinnsykt mykje i Shanghai. Heile kvartal blir revet og opp kommer nye bygninger og veier. Det fører til at ikkje en gang dei som bor her synes det er like lett å finne fram. Etter sigende er det mange fra Shanghai som også går med kart på seg som de må bruke for å finne fram.

For å ikkje høres så negativ så må eg nesten trekke fram nåkken positive ting også :) Det er utrolig masse god, spennande og rimelig mat å få kjøpt over alt. Kver dag får vi prøve nåkke ny mat som smaker (som oftes) veldig godt.
Dei fleste gjør også sitt ytterste for å forsøke å forstå oss, og dersom de skjønner kor vi ønsker å finne fram følger de oss gjerne når de ikkje klarer å forklare vegen (sjøl om det kanskje er et kvarter å gå). Også de kinesiske medstudentane våre virker å være veldig hyggelige. I morgen skal dei og være med oss ut å spise, det kommer nok til å bli bra!

Pannekakefrokost, dyr klesvask og fellesmiddag

I dag forsøkte Øyvind & Anja seg på "pannekakene" som et gammelt ektepar selger et par kvartal unna hotellet. Petter & Gry har spist dem til frokost i et par dager og hadde anbefalt dem på det sterkeste. Pannekakene var fantastisk gode! Ikkje rart at vi måtte stå ti minutter i kø for å kjøpe dem. Var helt vilt å se på teknikken på dama som stod å stekte dei, ho lagde dei på ei steiketakke og det gikk utrolig fort.... Mannen stod ved hennes side og tok i mot penger og heiv på litt løk til dei som ville ha det. Prisen var det heller ikkje nåkke å sei på... En god frokost til 2 Yuan kan man lissom ikkje klage på.

Meir penger gikk det når vi skulle vaske klær for første gang. Siden vi ikkje har pakka så mykje klær med oss, og heller ikkje har fått kjøpt så mange nye enda, var det på høg tid å ta en klesvask. Heile 200 Yuan kostet det oss å levere inn posen med klær... Fra no av tror eg vi må vaske nåkken av klærene for hånd, eller finne et nytt vaskeri... Er jo nesten billigere å kjøpe nye klær, dersom vi skal betale slike summer for å få klærene våre vaska.

Koreansk resturant (Arthur og Øyvind i døråpningen)

På kvelden var alle dei nordiske studentane ute å spiste middag. Det blei koreansk mat denne gangen på en koselig resturant som ligger et kvarters tid med taxi unna hotellet. Etterpå gikk dei fleste videre og tok et par pils på et utested før vi tok kvelden.

Marthe, Petter, Hilmar, Petter
og Øyvind på bar.
(Linda og Jennie i bakgrunnen)

Anja, Marthe og Petter :)